Dette er et lite engelskspråklig mellomamerikansk land. Landet har et areal på 22 960 km² og et folketall på 333 200.
Klimaet er tropisk. Det betyr at det er svært varmt og fuktig. I regntiden fra mai til november er det ofte orkaner og oversvømmelser.
Der er regionale forskjeller. Ved kysten er det vind som senker temperaturen noe. Det er varmere i innlandet. Oppe i fjellene i sør er det også kjøligere. Det er også store regionale forskjeller i forhold til nedbør. Det er minst i nord vest (1350 med mer i året) og mest lengst sør (4500 med mer i året).
Det er politisk stabilt, grei økonomi. Kriminaliteten er høy selv om den er noe lavere enn i El Salvador og Guatemala.
Belize er et monarki med den brittisk dronningen som statsoverhode. hun blir representert av en generalguvernør. Parlamentet består av et underhus med 29 medlemmer og et senat med 8 medlemmer. Underhuset velges for 5 år av gangen. Av senatets 8 medlemmer velger statsministeren 5, lederen for opposisjoner 2 og generalguvernøren en.
Prisnivået er lavt. Det gjelder også eiendomspriser. Alt som importeres er relativt dyrt, men kanskje ikke noe problem for oss som er vant til norske priser. De har fast kurs på 2 belizedollar pr US dollar.
Oppholdstillatelse er lett å få for pensjonister. Du må ha fylt 45 år, anse deg selv for å være pensjonist og ha pensjon eller annen inntekt på minst 2000 USD pr. måned. Denne oppholdstillatelsen gir ikke rett til å arbeide, men du kan delta i økonomisk virksomhet så lenge du ikke er arbeidstaker. Inntekter utenlands, pensjon, kapitalinntekt eller næringsvirksomhet beskattes ikke. Det kan være et alternativ til karibiske øyer for de som ønsker dette klimaet og et engelskspråklig samfunn.
Belize har ikke spesielt lave skatter for egne innbyggere. Inntektsskatten er fra 15-45 %. Selskapskatten er 35 %. De har moms på 15 %.
søndag 29. januar 2012
lørdag 28. januar 2012
Monaco
Dette er et lite fyrstedømme som er et velkjent tilholdssted for millionærer.
Landet er lite, under 2 kvadratkilometer og kun 38.000 innbyggere. Bare 6000 av innbyggerne er statsborgere av Monaco.
Boligprisene er skyhøye. En ettromsleilighet kan fort koste en million dollar.
Inntektsskatten ble avskaffet i 1870. De har et godt utbygd helsevesen og trygdesystem som medfører høye sosiale avgifter for arbeidsgivere og næringsdrivende. Arbeidsgivere betaler inntil 48 % av lønna i sosiale avgifter. Det er vel ikke unaturlig at arbeidsgivere tar hensyn til dette ved lønnsfastsettelsen slik at noe av fordelen av skattefri lønn forsvinner. Næringsinntekt beskattes med 33 % hvis over 25 % av omsettingen skjer utenfor Monaco.
Det er også en avgift på omsetning av eiendom på 7,5 %. Bygninger som er inntil fem år gamle er fritatt for denne avgiften, men selger må da betale moms.Med de høye eiendomsprisene så vil dette gi store inntekter. Det er en avgift på 1 % av huslea som leitaker må betale. Leietaker må registrere husleiavtalen hos myndighetene innen 3 måneder. Avgiften må betales for hele leieperioden på en gang. Dersom kontrakten går over mer enn 3 år kan avgiften betales i avdrag. Da betales avgiften for tre år om gangen.
Monaco har tollunion med Frankrike. Det kreves inn moms etter franske regler med en standardsats på 20 % og en lav sats på 5,5 %. Avgifter på alkohol, tobakk og edle metaller ligger også på fransk nivå.
Ellers så gir kasinoet store inntekter.
For EØS borgere er det lett å få oppholdstillatelse. Det er krav om at du har jobb eller etablert næringsvirksomhet. Oppholdstillatelse kan også gis til de som har tilstrekkelig med egne midler eller blir forsørget av andre. Det er også krav om vandelsattest, og at du eier eller leier bolig. Oppholdstillatelse gis for et år av gangen. Det er mulig å få en treårig oppholdstillatelse, men da er det et krav om å ha bodd i Monaco i tre år. De som har bodd i Monaco i ti år kan søke om en tiårig oppholdstillatelse. Jeg har ikke funnet noen opplysninger om oppholdstillatelse uten tidsbegrensning. Alle som søker må inn til et intervju. Dokumenter som ikke er på fransk, engelsk eller italiensk må oversettes. Søknadsskjema er på fransk med engelsk undertekst. Det er mulig dette kan tolkes som et uttrykk for at Monaco ikke har det samme hatforholdet til engelsk som en finner i Frankrike.
De høye boligprisene som også slår ut på leiemarkedet er nok det største problemet for de som vil flytte dit.
Frankrike er det eneste land Monaco har skatteavtale med, en avtale som gjør at franske statsborgere betaler vanlig fransk skatt.
Politiet slår hardt ned på all uorden og kriminalitet. Politiet har vide fullmakter til telefonavlytting. Det er kameraovervåking bokstavelig talt over alt. Myndighetene registrerer bilnummeret på alle biler som reiser inn eller ut av landet. De som dømmes for lovbrudd får normalt maksimumsstraff. Monaco blir beskrevet som et veldig trygt sted å være. Jeg har lest påstander om at utlendinger som ikke oppfører seg ordentlig blir sendt rett ut. Reglene for statsborgerskap er strenge. Det kreves 10 års botid og foretas sjekk av bakgrunn og økonomi. De har satt en årlig grense på 45 personer som kan få statsborgerskap. Det er prinsen selv som innvilger søknader.
Offisielle nettsider:
Myndighetenes offisielle nettsider.
Landet er lite, under 2 kvadratkilometer og kun 38.000 innbyggere. Bare 6000 av innbyggerne er statsborgere av Monaco.
Boligprisene er skyhøye. En ettromsleilighet kan fort koste en million dollar.
Inntektsskatten ble avskaffet i 1870. De har et godt utbygd helsevesen og trygdesystem som medfører høye sosiale avgifter for arbeidsgivere og næringsdrivende. Arbeidsgivere betaler inntil 48 % av lønna i sosiale avgifter. Det er vel ikke unaturlig at arbeidsgivere tar hensyn til dette ved lønnsfastsettelsen slik at noe av fordelen av skattefri lønn forsvinner. Næringsinntekt beskattes med 33 % hvis over 25 % av omsettingen skjer utenfor Monaco.
Det er også en avgift på omsetning av eiendom på 7,5 %. Bygninger som er inntil fem år gamle er fritatt for denne avgiften, men selger må da betale moms.Med de høye eiendomsprisene så vil dette gi store inntekter. Det er en avgift på 1 % av huslea som leitaker må betale. Leietaker må registrere husleiavtalen hos myndighetene innen 3 måneder. Avgiften må betales for hele leieperioden på en gang. Dersom kontrakten går over mer enn 3 år kan avgiften betales i avdrag. Da betales avgiften for tre år om gangen.
Monaco har tollunion med Frankrike. Det kreves inn moms etter franske regler med en standardsats på 20 % og en lav sats på 5,5 %. Avgifter på alkohol, tobakk og edle metaller ligger også på fransk nivå.
Ellers så gir kasinoet store inntekter.
For EØS borgere er det lett å få oppholdstillatelse. Det er krav om at du har jobb eller etablert næringsvirksomhet. Oppholdstillatelse kan også gis til de som har tilstrekkelig med egne midler eller blir forsørget av andre. Det er også krav om vandelsattest, og at du eier eller leier bolig. Oppholdstillatelse gis for et år av gangen. Det er mulig å få en treårig oppholdstillatelse, men da er det et krav om å ha bodd i Monaco i tre år. De som har bodd i Monaco i ti år kan søke om en tiårig oppholdstillatelse. Jeg har ikke funnet noen opplysninger om oppholdstillatelse uten tidsbegrensning. Alle som søker må inn til et intervju. Dokumenter som ikke er på fransk, engelsk eller italiensk må oversettes. Søknadsskjema er på fransk med engelsk undertekst. Det er mulig dette kan tolkes som et uttrykk for at Monaco ikke har det samme hatforholdet til engelsk som en finner i Frankrike.
De høye boligprisene som også slår ut på leiemarkedet er nok det største problemet for de som vil flytte dit.
Frankrike er det eneste land Monaco har skatteavtale med, en avtale som gjør at franske statsborgere betaler vanlig fransk skatt.
Politiet slår hardt ned på all uorden og kriminalitet. Politiet har vide fullmakter til telefonavlytting. Det er kameraovervåking bokstavelig talt over alt. Myndighetene registrerer bilnummeret på alle biler som reiser inn eller ut av landet. De som dømmes for lovbrudd får normalt maksimumsstraff. Monaco blir beskrevet som et veldig trygt sted å være. Jeg har lest påstander om at utlendinger som ikke oppfører seg ordentlig blir sendt rett ut. Reglene for statsborgerskap er strenge. Det kreves 10 års botid og foretas sjekk av bakgrunn og økonomi. De har satt en årlig grense på 45 personer som kan få statsborgerskap. Det er prinsen selv som innvilger søknader.
Offisielle nettsider:
Myndighetenes offisielle nettsider.
fredag 27. januar 2012
Andorra
Det ligger i Pyreneene, på grensa mellom Frankrike og Spania. Det ligger såpass høyt at det er et velkjent turiststed for vintersport. Laveste punkt er 840 moh, høyeste punkt 2946 moh. Hovedstaden, Andorra la Vella ligger på 1023 moh. Man kommer dit kun via landevei. Det er mindre kjent enn f.eks. Monaco og eiendomsprisene er betydelig lavere.
Dette er et klassisk rendyrket skatteparadis.
Inntektsskatten er 10 % for personer og selskaper. Det er noen unntak. Holdingselskaper som hovedsakelig investerer utenlands betaler 2 % skatt. Utbytte fra selskaper i Andorra er fritatt. Gevinst ved salg av aksjer er også fritta hvis du eier mindre enn 25 % av selskapet eller har sittet på aksjene i mer enn 10 år. Det er 15 % skatt på gevinst ved salg av eiendom. Den reduseres eter hvor mange år du har eid boligen. Etter tretten år reduseres den til null. Egen bolig er fritt hvis du reinvesterer i annen bolig innen 6 måneder.
Privat personer betaler ikke skatt av de første 24.000 Euro. Fra 24.000 til 40.000 er skatten 5 %. renteinntekter fra bank i Andorra har et fribeløp på 3000 Euro.
Andorra har moms med en standard sats på 4,5 %. Enkelte varer som medisiner og matvarer har fått fritak eller lavere sats. På finansielle tjenester er satsen 9 %. Det er også en avgift på 5 % ved salg av eiendom.
Over 60 % av de 84.000 innbyggerne er utlendinger. Landet er lite, kun 468 kvadratkilometer, ikke stort større enn Oslo. Selv om de ikke er med i EU har de valgt å bruke Euro.
Oppholdstillatelse kreves dersom en skal bo der mer enn 6 måneder. Siden det ikke er noen kontroll av inn og utreise vil folk i praksis kunne bo der lengre en 6 mnd. uten oppholdstillatelse. Jeg har sett nettsteder der en foreslår at en ikke tar seg bryderiet med å søke oppholdstillatelse, der hele prosessen må foregå på katalansk, men bare kjøper bolig og slår seg ned der.
Arbeidstillatelse gis hvis arbeidsgiver ikke kan finne kvalifisert arbeidskraft i Andorra.
Det gis også oppholdstillatelse til de som ikke vil drive med økonomisk aktivitet i Andorra. Slik tillatelse gis til formuende, næringsdrivende med virksomhet utenfor Andorra og til kunstnere og atleter.
Et krav er at det kjøpes statsobligasjoner for 50.000 Euro. I kategorien formuende er det et krav om at en investerer totalt 400.000 Euro. 350.000 kan investeres i bolig, verdipapirer eller statsobligasjoner. En må dokumentere at en har en inntekt tilsvarende 300 % av minstelønna. I dag tilsvarer det rundt 37.000 Euro. Det er også krav om vandelsattest. I tillegg kreves det forsikring av helseutgifter, uførhet og alderdom. For de under 18 år og de over 64 år er det kun krav om helse forsikring.
Det gis ikke permanent oppholdstillatelser. Det betyr at tillatelsene alltid må fornyes. Det gis tillatelse for ett år og så økes lengden på tillatelsene gradvis til 10 år. Den eneste mulighet til å bo der uten tidsbegrensning er ved å bli statsborger. Det krever at du har bodd der i 20 år.
http://www.andorra.alloexpat.com/andorra_information/work_permit_andorra.php
Gestoria Mar har mye informasjon om Andorra på norsk.
Offisielle nettsider:
Offisielt turistkontor
Dette er et klassisk rendyrket skatteparadis.
Inntektsskatten er 10 % for personer og selskaper. Det er noen unntak. Holdingselskaper som hovedsakelig investerer utenlands betaler 2 % skatt. Utbytte fra selskaper i Andorra er fritatt. Gevinst ved salg av aksjer er også fritta hvis du eier mindre enn 25 % av selskapet eller har sittet på aksjene i mer enn 10 år. Det er 15 % skatt på gevinst ved salg av eiendom. Den reduseres eter hvor mange år du har eid boligen. Etter tretten år reduseres den til null. Egen bolig er fritt hvis du reinvesterer i annen bolig innen 6 måneder.
Privat personer betaler ikke skatt av de første 24.000 Euro. Fra 24.000 til 40.000 er skatten 5 %. renteinntekter fra bank i Andorra har et fribeløp på 3000 Euro.
Andorra har moms med en standard sats på 4,5 %. Enkelte varer som medisiner og matvarer har fått fritak eller lavere sats. På finansielle tjenester er satsen 9 %. Det er også en avgift på 5 % ved salg av eiendom.
Over 60 % av de 84.000 innbyggerne er utlendinger. Landet er lite, kun 468 kvadratkilometer, ikke stort større enn Oslo. Selv om de ikke er med i EU har de valgt å bruke Euro.
Oppholdstillatelse kreves dersom en skal bo der mer enn 6 måneder. Siden det ikke er noen kontroll av inn og utreise vil folk i praksis kunne bo der lengre en 6 mnd. uten oppholdstillatelse. Jeg har sett nettsteder der en foreslår at en ikke tar seg bryderiet med å søke oppholdstillatelse, der hele prosessen må foregå på katalansk, men bare kjøper bolig og slår seg ned der.
Arbeidstillatelse gis hvis arbeidsgiver ikke kan finne kvalifisert arbeidskraft i Andorra.
Det gis også oppholdstillatelse til de som ikke vil drive med økonomisk aktivitet i Andorra. Slik tillatelse gis til formuende, næringsdrivende med virksomhet utenfor Andorra og til kunstnere og atleter.
Et krav er at det kjøpes statsobligasjoner for 50.000 Euro. I kategorien formuende er det et krav om at en investerer totalt 400.000 Euro. 350.000 kan investeres i bolig, verdipapirer eller statsobligasjoner. En må dokumentere at en har en inntekt tilsvarende 300 % av minstelønna. I dag tilsvarer det rundt 37.000 Euro. Det er også krav om vandelsattest. I tillegg kreves det forsikring av helseutgifter, uførhet og alderdom. For de under 18 år og de over 64 år er det kun krav om helse forsikring.
Det gis ikke permanent oppholdstillatelser. Det betyr at tillatelsene alltid må fornyes. Det gis tillatelse for ett år og så økes lengden på tillatelsene gradvis til 10 år. Den eneste mulighet til å bo der uten tidsbegrensning er ved å bli statsborger. Det krever at du har bodd der i 20 år.
http://www.andorra.alloexpat.com/andorra_information/work_permit_andorra.php
Gestoria Mar har mye informasjon om Andorra på norsk.
Offisielle nettsider:
Offisielt turistkontor
mandag 23. januar 2012
Liechtenstein
By vasile23
Dette fyrstedømmet er et av de minste land i Europa. Det ligger inneklemt mellom Sveits og Østerrike. Det er et fjell land, men består i hovedsak av en stor slette 450 meter over havet. Høyeste fjell er på 2599 meter. Med et areal på 160 kvadratkilometer er det så lite at innbyggerne nesten må ha pass for å rygge bilen ut av garasjen. Med et folketall på 35.000, hvorav en tredjedel er utlendinger, har de valgt hå en streng innvandringspolitikk. Sveitsere som jobber der må bo i Sveits og ta buss inn på arbeid. De har fått unntak fra EØS avtalens regler om arbeidsinnvandring. De har en liten kvote for EØS land.
Klimaet i Liechtenstein kan ikke konkurrere med mer sydlige strøk. Klimaet er likevel forholdsvis mildt. Det skyldes Fønvinden. det er varme somre og forholdsvis mildt om vinteren i lavlandet. I Vaduz blir det normalt ikke kaldere enn et par kuldegrader i januar.
Liechtenstein har tollunion med Sveits. Sveitsisk moms blir krevd inn av sveitsiske myndigheter og så får Liechtenstein sin andel. Skattenivået er ellers svært lavt. Høyeste marginalskatt er på 17 % pluss trygdeavgift på 4,7 %. Selskapsskatten vil etter den siste reformen være 12,5 %. De er kanskje mer kjent for hemmelige bankkonti som i Sveits. Det er ikke spesielt rart med Sveitsiske franc som valuta og en taushetsplikt som er minst like streng som i Sveits. Prisnivået er høyt slik at noe av det en sparer i skatt blir spist opp.
Når det gjelder oppholdstillatelser for EØS borgere er det en kvote på 28 økonomisk aktive personer og 8 ikke-økonomisk aktive personer pr år. I tillegg til disse oppholdstillatelsene som deles ut direkte er det et lotteri der det deles ut nye 28 oppholdstillatelser til økonomisk aktive EØS borgere og 8 til ikke økonomisk aktive personer. Det blir altså totalt 72 personer som kan få oppholdstillatelse etter EØS avtalen. Liechtenstein står selvfølgelig fritt til å gi ut flere oppholdstillatelser enn dette.
Ved søknad om oppholdstillatelse for de som ikke er økonomisk aktive er det et krav at søkeren ikke har fast arbeid i Liechtenstein eller i utlandet. Sammen med søknaden må det vedlegges politiattest, dokumentasjon på sykeforsikring, dokumentasjon på 2600 franc i inntekt pr måned over 5 år eller bankgaranti på 156.000 franc. Det er også et krav at du vedlegger en begrunnelse.
Offisielle nettsider:
Liechtensteins offisielle nettside.
Turistinformasjon
lørdag 21. januar 2012
Hvorfor flytte ?
Når vi bor i "et av verdens rikeste land" eller det som stadig blir omtalt som "verdens beste land å bo i" så vil noen kanskje lure på hvorfor en skal flytte. Det er et naturlig spørsmål.
Selv om Norge for de fleste er et godt land å bo i betyr ikke det at Norge er best for alle. For de som har andre preferanser enn folk flest kan det hende det finnes noe bedre der ute. Det er først og fremst vår levestandard og politisk stabilitet med lite sosial uro som gjør Norge til et bra land å leve i. Når folk likevel velger å flytte er det oftest grunnet i karriere og familieforhold. Klimaet i Norge gjør at mange pensjonister flytter til Spania. Kostnadsnivået i Norge er høyt. Nivået på lønn og pensjon blir dermed også høyt. Det kan derfor være gunstig å spare eller tjene opp pensjon i Norge for så å flytte til f.eks. Spania. Klima og kostnadsnivå er ofte det som trekker. Det finnes de som flytter til den svenske landsbygda ganske enkelt fordi boligkostnadene er mye laver i fraflyttede svenske tettsteder.
Så har en de som er misfornøyd med politiske forhold her i Norge. De klager ofte over skatter, avgifter og byråkrati. Denne gruppen bør være litt forsiktige. Byråkratiet kan ofte være mye verre i andre land. Med en annen kultur, et annet språk og innvandringsregler en må forholde seg til så kan en fort oppleve store problemer med byråkratiet. Lover, regler og hvordan myndighetene opererer varierer fra land til land og det er ikke lett å sammenligne den personlig frihet. USA er et land mange anser som ganske fritt. Men der kan en oppleve millionsøksmål og ruin for bagateller selv om en ikke har gjort noe ulovlig. Du må dermed passe på hva du sier og gjør så du ikke mister huset i et søksmål. Politi og rettsvesen er mye mer brutalt slik at selv om du er uskyldig så kan konsekvensene bli alvorlige. Brutale avhør, varetektsfengsling, trusler om lang straff, offentlig uthenging med fullt navn og kanskje miste jobben eller næringsgrunnlag. Dette kan lett føre til at en velger å inngå en avtale der en tilstår og får en mye lavere straff. Når valget står mellom 3 måneder i varetekt og så en rettsak der en risikerer lang fengselsstraff og en avtale med påtale myndigheten der du slipper ut etter en måned, så kan jeg forstå et noen veler en slik avtale. Blir du frifunnet etter 3 måneder i varetekt så har du likevel sonet 3 måneder i fengsel. Får du tilbud etter en måneds varetekt om å tilstå mot at straffen settes til den ene måneden du har sonet så kan det fort virke fristende. Det er ikke nok bare å se på formell frihet. Hvordan det statlige apparatet fungerer er like viktig.
I Norge har vi høye skatter og avgifter. Men ved sammenligningen med andre land må en ta hensyn til alle innbetalinger. Skatt er en ting sosiale avgifter noe annet. Ofte når en ser på skatter i andre land får en ikke med sosiale avgifter som innbetaling til trygdesystem og sykeforsikring. Du må ta med alt dette. Ofte er det høye gebyrer på alle mulige tillatelser, f.eks. oppholdstillatelser og tillatelser til å drive næringsvirksomhet. Prøv å få en fullstendig oversikt. Det er også viktig å huske på at det finnes land med høyere skatter enn Norge. Finland, Sverige og Danmark har høyere skattenivå enn Norge.
Selv om Norge for de fleste er et godt land å bo i betyr ikke det at Norge er best for alle. For de som har andre preferanser enn folk flest kan det hende det finnes noe bedre der ute. Det er først og fremst vår levestandard og politisk stabilitet med lite sosial uro som gjør Norge til et bra land å leve i. Når folk likevel velger å flytte er det oftest grunnet i karriere og familieforhold. Klimaet i Norge gjør at mange pensjonister flytter til Spania. Kostnadsnivået i Norge er høyt. Nivået på lønn og pensjon blir dermed også høyt. Det kan derfor være gunstig å spare eller tjene opp pensjon i Norge for så å flytte til f.eks. Spania. Klima og kostnadsnivå er ofte det som trekker. Det finnes de som flytter til den svenske landsbygda ganske enkelt fordi boligkostnadene er mye laver i fraflyttede svenske tettsteder.
Så har en de som er misfornøyd med politiske forhold her i Norge. De klager ofte over skatter, avgifter og byråkrati. Denne gruppen bør være litt forsiktige. Byråkratiet kan ofte være mye verre i andre land. Med en annen kultur, et annet språk og innvandringsregler en må forholde seg til så kan en fort oppleve store problemer med byråkratiet. Lover, regler og hvordan myndighetene opererer varierer fra land til land og det er ikke lett å sammenligne den personlig frihet. USA er et land mange anser som ganske fritt. Men der kan en oppleve millionsøksmål og ruin for bagateller selv om en ikke har gjort noe ulovlig. Du må dermed passe på hva du sier og gjør så du ikke mister huset i et søksmål. Politi og rettsvesen er mye mer brutalt slik at selv om du er uskyldig så kan konsekvensene bli alvorlige. Brutale avhør, varetektsfengsling, trusler om lang straff, offentlig uthenging med fullt navn og kanskje miste jobben eller næringsgrunnlag. Dette kan lett føre til at en velger å inngå en avtale der en tilstår og får en mye lavere straff. Når valget står mellom 3 måneder i varetekt og så en rettsak der en risikerer lang fengselsstraff og en avtale med påtale myndigheten der du slipper ut etter en måned, så kan jeg forstå et noen veler en slik avtale. Blir du frifunnet etter 3 måneder i varetekt så har du likevel sonet 3 måneder i fengsel. Får du tilbud etter en måneds varetekt om å tilstå mot at straffen settes til den ene måneden du har sonet så kan det fort virke fristende. Det er ikke nok bare å se på formell frihet. Hvordan det statlige apparatet fungerer er like viktig.
I Norge har vi høye skatter og avgifter. Men ved sammenligningen med andre land må en ta hensyn til alle innbetalinger. Skatt er en ting sosiale avgifter noe annet. Ofte når en ser på skatter i andre land får en ikke med sosiale avgifter som innbetaling til trygdesystem og sykeforsikring. Du må ta med alt dette. Ofte er det høye gebyrer på alle mulige tillatelser, f.eks. oppholdstillatelser og tillatelser til å drive næringsvirksomhet. Prøv å få en fullstendig oversikt. Det er også viktig å huske på at det finnes land med høyere skatter enn Norge. Finland, Sverige og Danmark har høyere skattenivå enn Norge.
søndag 20. november 2011
Sveits
Sveits er et lite land i Mellom-Europa med et areal på 41 285 km² og et folketall på 8,1 millioner. Sveits er en føderasjon av 26 kantoner der hver enkelt kanton i stor grad bestemmer indre anliggende selv. De har egne lovgivende forsamlinger og egne domstoler. Skatt kreves inn av kommunen, kanton og føderale myndigheter.
Geografisk er nok landet mest kjent for alpene. Klimaet varier sterkt avhengig av høyde over havet. De høyeste delene av Alpene er kontinuerlig dekket av snø. Mittelland har de største byene som Zürich, Genève og Bern. 2/3 deler av Sveitsere bor i Mittelland. Mittelland ligger på 400-600 meter over havet. Dette område har et mildere klima med varme somre.
Det er et lite europeisk land som har valgt å stå utenfor EU og EØS. De har avtaler med EU som også omfatter EFTA landene. Innvandringsbestemmelsene er i praksis de samme som innenfor EØS. Har du jobb, etablert næringsvirksomhet eller er pensjonist så får du bli. Andre med egne midler å leve av slipper også inn. For pensjonister og andre med egne midler er kravet om inntekt på 60.000 CHF. For selvstendig næringsdrivende er kravet 100.000 CHF.
Sveits er kanskje mest kjent for hemmelig bankkonti, nøytralitet og folkeavstemminger. Sveits er også kjent for å ha lave skatter. Men det er mye som må betales i tillegg som innbetaling til trygdesystemet og obligatorisk privat helseforsikring.
Helseforsikringen er en litt interessant måte å gjøre det på. Alle må ha privat helseforsikring. Alle har rett til å kjøpe en standard helseforsikring uavhengig av om en har god eller dårlig helse. Arbeidsledige får subsidiert forsikringspremien. De har trygdesystem som gjør at folk kan betale for sine utgifter selv om de ikke har arbeidsinntekt. Helseforsikringen blir en utgift på samme måte som husleie og strømregning. Du kan selv styre forsikringspremien ved å velge nivå på egenandeler og ved å velge det billigste forsikringsselskapet. Ordningen sikrer at alle får de helsetjenester, som f eks sykehusinnleggelser, som samfunnet mener alle skal ha. Som i Norge er ikke alt dekket. Tannhelse er ikke dekket. Sykehusopphold utenfor den kanton der du bor er heller ikke dekket. Du kan kjøpe ekstra forsikring for å dekke dette på samme måte som du i Norge kan kjøpe privat helseforsikring til å dekke det som ikke er offentlig finansiert. Det geniale med ordningen er at den sikrer finansiering av helsevesenet. Et sykehus som får flere pasienter vil automatisk også få mer penger slik at det kan betale for flere leger, sykepleiere og mer medisinsk utstyr. Forsikringsselskapene vil naturligvis justere forsikringspremien i forhold til utgiftene. Det skaper konkurranse mellom forsikringsselskapene og mellom sykehusene. Det er viktig for kvalitet og kostnadsnivå. Skal man først ha et helsevesen der offentlige myndigheter ønsker å sikre at alle får tilgang til basistjenester er dette en mulig løsning.
Man vil helt sikkert finne mye som kunne og burde vært bedre. Men hovedprinsippene er mye bedre en det norske systemet der vi har et statlig forsikringsmonopol og tilgangen til helsetjenester styres etter tilfeldige statlige bevilgninger og ingen tjener penger på fornøyde brukere.
Det er stor variasjon mellom de ulike kantoner i forhold til skatte- og avgiftsnivå og lover og regler ellers. Jeg har hørt Sveits omtalt som et Nederland light, men det vil åpenbart være avhengig av kanton.
Sveits er et dyrt land. Prisnivået i Zürich er høyere enn i Oslo. Det samme gjelder kostnader til bolig. Sveits er heller ikke noe sydhavsparadis, så du må nok leve med kalde vintre. Men skal jeg først bo dyrt og fryse så kan jeg like gjerne gjøre det et sted hvor det er mindre skatt enn i Norge.
English Forum Switzerland er et engelskspråklig diskusjonsforum for utlendinger som bor i Sveits. Du vil finne mye nyttig informasjon der.
switzerlandisyours.com har mye nyttig informasjon.
Offisielle nettsider:
Portal til føderale myndigheter.
Geografisk er nok landet mest kjent for alpene. Klimaet varier sterkt avhengig av høyde over havet. De høyeste delene av Alpene er kontinuerlig dekket av snø. Mittelland har de største byene som Zürich, Genève og Bern. 2/3 deler av Sveitsere bor i Mittelland. Mittelland ligger på 400-600 meter over havet. Dette område har et mildere klima med varme somre.
Det er et lite europeisk land som har valgt å stå utenfor EU og EØS. De har avtaler med EU som også omfatter EFTA landene. Innvandringsbestemmelsene er i praksis de samme som innenfor EØS. Har du jobb, etablert næringsvirksomhet eller er pensjonist så får du bli. Andre med egne midler å leve av slipper også inn. For pensjonister og andre med egne midler er kravet om inntekt på 60.000 CHF. For selvstendig næringsdrivende er kravet 100.000 CHF.
Sveits er kanskje mest kjent for hemmelig bankkonti, nøytralitet og folkeavstemminger. Sveits er også kjent for å ha lave skatter. Men det er mye som må betales i tillegg som innbetaling til trygdesystemet og obligatorisk privat helseforsikring.
Helseforsikringen er en litt interessant måte å gjøre det på. Alle må ha privat helseforsikring. Alle har rett til å kjøpe en standard helseforsikring uavhengig av om en har god eller dårlig helse. Arbeidsledige får subsidiert forsikringspremien. De har trygdesystem som gjør at folk kan betale for sine utgifter selv om de ikke har arbeidsinntekt. Helseforsikringen blir en utgift på samme måte som husleie og strømregning. Du kan selv styre forsikringspremien ved å velge nivå på egenandeler og ved å velge det billigste forsikringsselskapet. Ordningen sikrer at alle får de helsetjenester, som f eks sykehusinnleggelser, som samfunnet mener alle skal ha. Som i Norge er ikke alt dekket. Tannhelse er ikke dekket. Sykehusopphold utenfor den kanton der du bor er heller ikke dekket. Du kan kjøpe ekstra forsikring for å dekke dette på samme måte som du i Norge kan kjøpe privat helseforsikring til å dekke det som ikke er offentlig finansiert. Det geniale med ordningen er at den sikrer finansiering av helsevesenet. Et sykehus som får flere pasienter vil automatisk også få mer penger slik at det kan betale for flere leger, sykepleiere og mer medisinsk utstyr. Forsikringsselskapene vil naturligvis justere forsikringspremien i forhold til utgiftene. Det skaper konkurranse mellom forsikringsselskapene og mellom sykehusene. Det er viktig for kvalitet og kostnadsnivå. Skal man først ha et helsevesen der offentlige myndigheter ønsker å sikre at alle får tilgang til basistjenester er dette en mulig løsning.
Man vil helt sikkert finne mye som kunne og burde vært bedre. Men hovedprinsippene er mye bedre en det norske systemet der vi har et statlig forsikringsmonopol og tilgangen til helsetjenester styres etter tilfeldige statlige bevilgninger og ingen tjener penger på fornøyde brukere.
Det er stor variasjon mellom de ulike kantoner i forhold til skatte- og avgiftsnivå og lover og regler ellers. Jeg har hørt Sveits omtalt som et Nederland light, men det vil åpenbart være avhengig av kanton.
Sveits er et dyrt land. Prisnivået i Zürich er høyere enn i Oslo. Det samme gjelder kostnader til bolig. Sveits er heller ikke noe sydhavsparadis, så du må nok leve med kalde vintre. Men skal jeg først bo dyrt og fryse så kan jeg like gjerne gjøre det et sted hvor det er mindre skatt enn i Norge.
English Forum Switzerland er et engelskspråklig diskusjonsforum for utlendinger som bor i Sveits. Du vil finne mye nyttig informasjon der.
switzerlandisyours.com har mye nyttig informasjon.
Offisielle nettsider:
Portal til føderale myndigheter.
mandag 31. oktober 2011
St.Martin / St Maarten: Liberalt paradis
Denne karibiske øya er ikke først og fremst et skatteparadis, men likevel verdt et besøk. Øya er kupert og frodig. Den er delt mellom Frankrike og Nederland. Det legges ingen toll eller avgifter på varer. Den er på mange måter mer severdig enn f.eks. Grand Cayman. BNP pr. innbygger er høyere her enn noen annen øy i karibien.
Det er stor forskjell på den franske og nederlandsk delen. Den franske delen, St. Martin er mest europeisk og samtidig minst utviklet. Den er en del av Frankrike og dermed EØS, der fransk er det offisielle språket og Euro er valuta. Strømnettet følger europeisk standard. I motsetning til resten av Frankrike er engelsk akseptert og mye brukt. Butikker godtar dollar.
Den nederlandske delen har en så løs tilknytting til Nederland at EØS avtalen ikke gjelder.
Strømnettet følger amerikansk standard. Nederlandsk er offisielt språk. Europeiske nederlendere kan oppholde seg i 6 måneder uten oppholdstillatelse, i motsetning til 90 dager som gjelder for alle andre. Alle fremmedarbeidere, også nederlendere må ha arbeidstillatelse.
Den nederlandske delen har et hektisk natteliv med kasinoer, nattklubber og ellers det en forbinder med Nederland. Jeg har ikke funnet noe som tyder på en liberal narkotikapolitikk, men ellers virker det svært liberalt.
Man kan selvfølgelig ferdes helt fritt mellom disse to delene av øya. Øya har mange amerikanske turister og pensjonister. Det fungerer helt fint med engelsk språk og amerikanske dollar.
Eiendomsprisene presses opp av amerikanske investorer, men ikke noe på nivå med Monaco eller Hong Kong.
På begge deler av øya har de lovfestet minstelønn, sosiale tjenester og obligatoriske forsikringsordninger.
Offisielle nettsider:
St. Martins informasjonsportal.
St.martins turistkontor
Det er stor forskjell på den franske og nederlandsk delen. Den franske delen, St. Martin er mest europeisk og samtidig minst utviklet. Den er en del av Frankrike og dermed EØS, der fransk er det offisielle språket og Euro er valuta. Strømnettet følger europeisk standard. I motsetning til resten av Frankrike er engelsk akseptert og mye brukt. Butikker godtar dollar.
Den nederlandske delen har en så løs tilknytting til Nederland at EØS avtalen ikke gjelder.
Strømnettet følger amerikansk standard. Nederlandsk er offisielt språk. Europeiske nederlendere kan oppholde seg i 6 måneder uten oppholdstillatelse, i motsetning til 90 dager som gjelder for alle andre. Alle fremmedarbeidere, også nederlendere må ha arbeidstillatelse.
Den nederlandske delen har et hektisk natteliv med kasinoer, nattklubber og ellers det en forbinder med Nederland. Jeg har ikke funnet noe som tyder på en liberal narkotikapolitikk, men ellers virker det svært liberalt.
Man kan selvfølgelig ferdes helt fritt mellom disse to delene av øya. Øya har mange amerikanske turister og pensjonister. Det fungerer helt fint med engelsk språk og amerikanske dollar.
Eiendomsprisene presses opp av amerikanske investorer, men ikke noe på nivå med Monaco eller Hong Kong.
På begge deler av øya har de lovfestet minstelønn, sosiale tjenester og obligatoriske forsikringsordninger.
Offisielle nettsider:
St. Martins informasjonsportal.
St.martins turistkontor
Abonner på:
Innlegg (Atom)