tirsdag 6. oktober 2020

St. Helena

St. Helena er en øy i Søratlanteren, og er en del av det britiske oversjøiske territoriet St. Helena, Ascension og Tristan da Cunha. Øya er 16 km bred og 8 km lang og har et areal på 121 kvadratkilometer. Folketallet er 3 867.

Øya er kanskje mest kjent for at Napoleon ble deportert dit i 1815 og levde der til han døde i 1521.

Øya er kupert med vulkansk opprinnelse, Den er veldig isolert med 2000 km til nærmeste land. Det går fly til Johannesburg hver lørdag. I høysesong, desember til februar går det også fly til Cape Town hver onsdag.

Klimaet er tropisk, men det er konstant vind fra sørøst. Temperaturen er 20–32 °C om sommeren (januar til april) og 15–26 °C resten av året. Temperaturene på øyas sentrum er i gjennomsnitt 5–6 °C lavere. Jamestown har i tillegg lite årlig nedbør, mens høyereliggende land og sørkysten har årlig nedbør på 750 – 1000 mm, og er langt mer skydekket.

Transport på høya skjer med buss, taxi og bil. De har venstrekjøring og høyeste tillate hastighet er 30 mph. 

De har egen lovgivende forsamling med 12 valgte medlemmer. De har også eget rettsvesen.

De har egne pundsedler. De er verdt like mye som engelske pund. Det er kun en bank på øya. Det er ingen minibanker. Det utstedes et eget lokalt debet kort som kan bruke 59 steder.

Det er forholdsvis lavt skattenivå, men ikke i på nivå med skatteparadis. Selskapsskatten er 25 %.

Personer får et fribeløp på 7000 pund. De neste 18.000 pund blir beskattet med 26 %. Inntekt over det beskattes 31 %.

Det er 10 % skatt på renter og andre kapitalavkastninger. Det er også 10 % avgift på telekommunikasjon og forsikringer.


Offisielle nettsider:

søndag 28. juni 2020

Min erfaring med Overseas Opportunity Letter

Jeg meldte meg på Overseas Opportunity Letter 14. oktober 2019. Det er et av flere nyhetsbrev som tilbys gratis av Live and Invest Overseas.

Live and Invest Overseas er et forlag som har mange publikasjoner beregnet på de som vil flytte utenlands eller bare investere utenlands. De er i stor grad beregnet på amerikanere. Hovedfokuset er på Latin-Amerika, men de omtaler også sør Europa og til en viss grad Asia.

Overseas Opportunity Letter brukes til markedsføring av konferanser og publikasjoner. Det vil innholdet artikler som senere blir publisert på nettsiden. Ofte er det en seksjon med spørsmål og svar fra lesere.

De har også en egen lukket  facebook-gruppe som lesere av nyhetsbrevet kan bli medlem av.

Jeg er litt usikker på nytteverdien av dette nyhetsbrevet. Først og fremst fordi det er mye reklame og at mye av innholdet uansett blir publisert på nettsiden.

Et annet problem er at landene de omtaler ikke nødvendigvis er de jeg er mest interessert i.

Jeg kommer nok fortsatt til å være abonnent. Det er trossalt gratis og det kan hende at noe av informasjonen er nyttig for bloggen.


lørdag 27. juni 2020

Washington DC på vei til å bli amerikansk delstat


Representantenes hus har stemt for et lovforslag om å gjøre Washington DC til en delstat.

Forslaget ble vedtatt med 232 mot 180 stemmer. Alle republikanerne, en demokrat og en uavhengig representant stemte imot.

Det er ventet at Senatet, der republikanerne har flertall vil stemme det ned. Trump har varsel at han vill legge ned veto.

Det er valg 3 november. Meningsmålingene tyder på at demokraten vil vinne presidentvalget og få flertall i Senatet. Skjer det er det ikke utenkelig at loven blir vedtatt.

Det bor 705.000 i Washington DC. De har en stor farget befolkning og de stemmer hovedsakelig demokratene. Republikanerne vil rett og slett ikke at Demokratene skal få større innflytelse i kongressen.

Et annet problem er grunnloven.

Hovedstaden har en spesiell status. Den skal ikke ligge i noen delstat. Den skal være uavhengig, kun kontrollert av føderale myndigheter. Grunnloven setter en grense på hvor stort dette område skal være, men ingen nedre grense. Planen er å redusere dette hovedstadområdet til å kun omfatte de føderale bygningene. Resten skal gjøres om til en ny delstat.

Dersom 

Washington DC ble opprettet ved at Virginia og Maryland avsto land. I 1846 ble området sør for Potomac tilbakeført til Virginia. Republikanere har kommet med forslag om at området nord for Potomac tilbakeføres til Maryland.

I følge grunnloven kan det ikke føderale myndigheter ta land fra delstater for å opprette en ny delstat uten at de angjeldende delstater er ening.

Land ble avstått fra Virginia og Maryland for å opprette et uavhengig hovedstadsområde, ikke for å opprette en ny konkurrerende delstat.

Det har derfor blitt hevdet at det er grunnlovsstridig å gjøre om dette område til en delstat.

På det tidspunkt demokratene har presidenten og flertall i begge hus i kongressen vil loven sannsynligvis gå igjennom. Det kan skje allerede i 2021.

Dersom det blir vedtatt vil det åpenbart bli en rettslig prøving. Det er uenighet om det er grunnlovsmessig adgang til å redusere hovedstadsområdet til en liten enklave og om det er mulig å gjøre om resten til en egen delstat.

Dersom Washington DC blir delstat vil den få to senatorer og et medlem i representantenes hus. Delegatene de har i dag har ikke stemmerett.

Bystyret vedtar lover men de må sendes inn til kongressen som kan legge ned veto eller gjøre andre endringer.

Ved å bli delstat får de mye større kontroll over interne forhold. I forhold til offentlige overføringer hender det at territorier som ikke er delstater kommer dårligere ut.

torsdag 7. mai 2020

Puerto Rico et skritt nærmere å bli delstat

I januar i år har presidenten i senatet på Puerto Rico fremmet lovforslag om ny folkeavstemming i november. Der vil folk ganske enkelt stemme ja eller nei. Det er planen at justisdepartementet må godkjenne ordlyden slik at kongressen vil anerkjenne resultatet av en ny avstemming.

Den forrige folkeavstemmingen i 2017 ga et overveldende ja flertall. (97%). Men avstemmingen ble boikottet og valgdeltakelsen var på bare 23 %.

Det som har sperret er en frykt blant republikanerne om at Puerto Rico vil stemme på Demokratene slik at de får to nye senatorer.

Dette blir nå forsøkt tilbakevist. Et argument er at Trump fikk nesten 30 % av stemmene blant latinamerikanere i 2016. Det var mer enn forventet og mer en Mitt Romney fikk i 2012. Meningsmålinger viser at han fremdeles har en oppslutning på 25-30 %.

Jenniffer Gonzalez-Colon er republikaner og er Puerto Ricos representant i kongressen. Hun har ikke stemmerett, bortsett fra i komiteene fordi Puerto Rico ikke er en delstat.

Meningsmålinger i Florida viser at Puertoricanere er mer verdikonservative. Et poeng er at de fleste er katolikker. Der blir også hevdet at Puertoricanere på fastlandet er kjent for å stemme på Republikanerne.

Lovforslaget i kongressen om å gjøre Puerto Rico til delstat har støtte også blant republikanere. Det republikanske partiet har over lengre tid har programfestet at Puerto Rico skal bli delstat.

Jeg regner med at en eventuell ny folkeavstemming vil gi et klart ja flertall. Hvis det skjer endringer i det republikanske partiet er det ikke helt utenkelig at det går igjennom.

Det er uansett en lang vei frem og mange hindringer som må overvinnes.

Les mer om Puerto Rico

mandag 4. november 2019

Amerikansk Samoa

Dette er et amerikansk territorium i det sørlige Stillehavet. Øya ligger halvveis mellom Hawaii og New Zealand. den har et areal på 199 km og et folketall på 55.500. Øygruppen består av fem vulkanske øyer og to mindre korallatoller

Utøvende myndighet ligger hos en guvernør som velges av folket for fire år. Parlamentet består av representantenes hus og et senat. Representantenes hus har 21 medlemmer som velges av folket for to år. Senatet har 18 senatorer som velges av lokale stammehøvdinger for seks år.

Øya har status som amerikansk biland administrert av innenriksdepartementet. Både engelsk og samoansk er offisielle språk.

Amerikansk Samoa har egne regler for innvandring og statsborgerskap. I forhold til innvandring er Samoa ikke sidestilt med resten av Amerika. Amerikanske borgere kan likevel fritt bosette seg.

Det er strenge regler for å eie land. Du må være minst 50 % etnisk samoansk for å lovlig eie land.

Øya har ofte tropiske sykloner og mye nedbør, omtrent 5000 mm i året. Det er også en aktiv vulkan. Temperaturen ligger  normalt på 27-28 grader.

Turisme og tunfiskindustri er viktigste næringsveien. Arbeidsledigheten er høy og  de er avhengig av amerikanske subsidier. De betaler ikke eiendomsskatt eller skatt til føderale myndigheter. All skatt går til lokale myndigheter.

søndag 3. november 2019

San Marino

San Marino er en liten republikk som er fullstendig omgitt av Italia. Landet ligger nord-øst for Italia, ikke langt fra Rivieraen og Rimini ved Adriaterhavet. Med et areal på 61 km² er det bare to stater (Monaco og Vatikanstaten) i Europa som er mindre. Folketallet er 33.000.

San Marino ble etablert i 301 og hevder at de er verdens eldste suverene stat. De hevder også at de har den eldste skriftlige grunnlov. Den  er fra år 1600 og består av seks bøker skrevet på latin.

Klimaet er litt kjøligere enn ellers ved Middelhavet. San Marino ligger 55 meter over havet, men det høyeste fjellet, Monte Titano går helt opp til 729 meter. Temperaturen kan om vinteren falle ned under null. Snøfall forekommer oppe i høyden.

 Språket er italiensk. Valutaen er Euro. San Marino lager sine egne euromynter.

Skattene er lave. Selskapsskatten er 19 %. Skatt på kapitalavkastning er 5 %, mens renter beskattes med 13 %. Det er moms og i tillegg avgift på det som importeres. All import må gå via Italia. Det er ellers ingen grensekontroll mellom Italia og San Marino.

Finansindustri og turisme er det viktigste næringsgreiner, men det produseres også ost og vin.

lørdag 2. november 2019

Dobbelt statsborgerskap innføres fra nyttår

Stortinget vedtok i desember i fjor å tillate dobbelt statsborgerskap. Denne lovendringen har regjeringen nå vedtatt at skal tre i kraft 1. januar 2020. Grunnen til denne forsinkelsen er at Norge måtte si opp deler av en Europarådskonvensjon fra 1963. Det er 12 måneder oppsigelsestid.

Lovendringen betyr at nordmenn som blir statsborgere i et annet land ikke automatisk mister norsk statsborgerskap. Nordmenn som har mistet statsborgerskap som følge av dagens regler kan søke om å få det tilbake.

Utlendinger som søker om norsk statsborgerskap trenger ikke si opp sitt hjemlands statsborgerskap. Hovedprinsippet har vært at utlendinger måtte si opp sitt hjemlands statsborgerskap. Det var imidlertid så mange unntak at de fleste ble fritatt. Faktisk ble det høye antall unntak brukt som argument for å endre love. Det gjør at lovendringen i mange tilfeller ikke vil ha noen vesentlig praktisk betydning.