søndag 20. juni 2021

Vil du ha flere statsborgerskap?

 Jeg har lenge fulgt med på Nomad Capitalist på You Tube. Han fremhever fordelen med oppholdstillatelser i flere land og det å ha flere statsborgerskap.

Fordelen med dette er at folk kan reise dit de får best betingelser. Det kan også fungere som en forsikring. Skulle forholdene i hjemlandet bli for ille kan en bare dra.

Han henvender seg først og fremst til det amerikanske markedet. Amerikanere er skattepliktig til USA uansett hvor de bor hen. De kan heller ikke bosette seg utenlands uten oppholdstillatelse.

For nordmenn er det enklere. Flytter du til utlandet permanent vil skatteplikten opphøre etter tre år. Vi kan bo i Norden uten noen restriksjoner. Vi kan også flytte til et annet EØS land så lenge vi har inntekter fra næringsvirksomhet, jobb eller pensjon, eller har tilstrekkelige midler å leve av.

Fordeler med flere statsborgerskap

Det å ha tilknytting til flere land vil i noen tilfeller redusere risikoen. Regler endres. Det kan bli politisk uro. Økonomien i forskjellige land utvikler seg ulikt.

Ved å ha flere statsborgerskap har man flere muligheter. Det vil også være mulig å si opp det norske statsborgerskapet.

Dette er mest aktuelt for amerikanere. USA og Eritrea er de neste land i verden som skattlegger på grunnlag av statsborgerskap.

Amerikanere har plikt til å lever amerikansk selvangivelse og en rekke andre skjemaer uansett hvor de bor. De som er permanent bosatt i utlandet har et fribeløp på $120.000 i året som er fritatt amerikansk skatt. Fribeløpet gjelde bare lønn og næringsinntekt. Boris Johnson måtte betale amerikansk skatt ved salg av boligen sin i London. han var født i USA og flyttet et par år senere. Det var nok.

Nordmenn kan slippe unna norsk skatt ved å bosette seg permanent i utlandet. Skatteplikten faller bort etter tre år. For norske statsborgere er det vanskelig å bli ansett som permanent bosatt i utlandet. klarer en å oppfylle alle krave er en likevel skattepliktig til Norge de tre første årene. Skulle det så skje senere at en ikke oppfyller alle kriteriene er det igjen full skatteplikt til Norge og Det tar nye tre år før skatteplikten bortfaller.

Det er betydelig enklere å slippe unna hvis du ikke er norsk borger.

Hvordan bli statsborger

Det finnes noen land som gir statsborgerskap til de som investerer eller donerer penger.  De fleste land ligger i Karibia. Det er land som Antigua og Barbuda, Dominica, Grenada, St. Kitt og Nevis og St. Lucia. Du kan investere i fast eiendom eller betale en donasjon på 100-150.000 dollar.

Vanuatu tilbyr også statsborgerskap til investorer.

I Europa er det bare Montenegro som  tilbyr dette.  Du må kjøpe fast eiendom og betale en donasjon. Ordningen varer bart ut 2021.

Tyrkia gir også statsborgerskap til investorer. Du kan invester i eiendom, statsobligasjoner eller sette penger i banken.

Østerrike selger ikke statsborgerskap, men kan tildele statsborgerskap til de som har gjort en ekstraordinær innsats for landet. Det kan være i form av å investere millioner av Euro og skape arbeidsplasser.

Afrika er kanskje ikke det mest interessante, men  Egypt og Jordan tilbyr også statsborgerskap til investorer.

Andre land gir oppholdstillatelse til investorer og gir dem mulighet til å søke statsborgerskap etter kort tid.

Malta tilbyr statsborgerskap etter ett eller tre års botid avhengig av størrelsen på investeringen.

Bulgaria gir statsborgerskap til investorer etter 3 eller 5 år avhengig hvor mye som investeres.

Nordiske borgere som flytter til Danmark, Finland og Sverige kan søke om statsborgerskap etter to år. På Island kan de søke etter fire år.

I de fleste andre land må en normalt ha bodd der i 5-10 år. Ofte er det krav om språk og kunnskapstester og dokumentasjon på at en er tilstrekkelig integrert.

I noen land, spesielt Irland kan en søke om statsborgerskap ved å vise at en er etterkommere av noen som har hatt statsborgerskap.

Vil du ha dobbelt statsborgerskap bør du først sjekke om du nedstammer fra noen som ble født i utlandet eller har vært statsborger i et annet land. Skal du kjøpe et statsborgerskap er det nok Vanuatu og karibiske øyer som er billigst.

Andre land krever gjerne investeringer og donasjoner på totalt flere hundre tusen Euro eller millionbeløp.

For nordmenn som arbeider langs grensa til Finland og Sverige kan i teorien flytte rett over grensa, bo der to år og så søke statsborgerskap.


søndag 6. juni 2021

Pitcairn

Pitcairn er en øygruppe i der sørlige Stillehavet bestående av fem øyer. Det er en brittisk koloni. Den er liten, kun 47 km² og med 50 innbyggere. Bare en av øyene, Pitcairn er bebodd.

Befolkningen består av 9 familier. De er etterkommere av mytteristene på HMAV «Bounty»

Øya har indre selvstyre med et folkevalgt øyråd. Storbritannias høykommissær til Ny-Zealand fungerer som Pitcairns guvernør.

De største næringene er fiske, jordbruk og håndverk. Det er lite turisme. De er noen bungalower for turister, men eller må turister bo hos fastboende. Det er ingen flyplass. Det er også vanskelig for skip og komme til.

Innbyggerne reiser ut til passerende skip for å selge frimerker håndvekt og suvenirer.

Offisielle nettsider:

tirsdag 6. oktober 2020

St. Helena

St. Helena er en øy i Søratlanteren, og er en del av det britiske oversjøiske territoriet St. Helena, Ascension og Tristan da Cunha. Øya er 16 km bred og 8 km lang og har et areal på 121 kvadratkilometer. Folketallet er 3 867.

Øya er kanskje mest kjent for at Napoleon ble deportert dit i 1815 og levde der til han døde i 1521.

Øya er kupert med vulkansk opprinnelse, Den er veldig isolert med 2000 km til nærmeste land. Det går fly til Johannesburg hver lørdag. I høysesong, desember til februar går det også fly til Cape Town hver onsdag.

Klimaet er tropisk, men det er konstant vind fra sørøst. Temperaturen er 20–32 °C om sommeren (januar til april) og 15–26 °C resten av året. Temperaturene på øyas sentrum er i gjennomsnitt 5–6 °C lavere. Jamestown har i tillegg lite årlig nedbør, mens høyereliggende land og sørkysten har årlig nedbør på 750 – 1000 mm, og er langt mer skydekket.

Transport på høya skjer med buss, taxi og bil. De har venstrekjøring og høyeste tillate hastighet er 30 mph. 

De har egen lovgivende forsamling med 12 valgte medlemmer. De har også eget rettsvesen.

De har egne pundsedler. De er verdt like mye som engelske pund. Det er kun en bank på øya. Det er ingen minibanker. Det utstedes et eget lokalt debet kort som kan bruke 59 steder.

Det er forholdsvis lavt skattenivå, men ikke i på nivå med skatteparadis. Selskapsskatten er 25 %.

Personer får et fribeløp på 7000 pund. De neste 18.000 pund blir beskattet med 26 %. Inntekt over det beskattes 31 %.

Det er 10 % skatt på renter og andre kapitalavkastninger. Det er også 10 % avgift på telekommunikasjon og forsikringer.


Offisielle nettsider:

søndag 28. juni 2020

Min erfaring med Overseas Opportunity Letter

Jeg meldte meg på Overseas Opportunity Letter 14. oktober 2019. Det er et av flere nyhetsbrev som tilbys gratis av Live and Invest Overseas.

Live and Invest Overseas er et forlag som har mange publikasjoner beregnet på de som vil flytte utenlands eller bare investere utenlands. De er i stor grad beregnet på amerikanere. Hovedfokuset er på Latin-Amerika, men de omtaler også sør Europa og til en viss grad Asia.

Overseas Opportunity Letter brukes til markedsføring av konferanser og publikasjoner. Det vil innholdet artikler som senere blir publisert på nettsiden. Ofte er det en seksjon med spørsmål og svar fra lesere.

De har også en egen lukket  facebook-gruppe som lesere av nyhetsbrevet kan bli medlem av.

Jeg er litt usikker på nytteverdien av dette nyhetsbrevet. Først og fremst fordi det er mye reklame og at mye av innholdet uansett blir publisert på nettsiden.

Et annet problem er at landene de omtaler ikke nødvendigvis er de jeg er mest interessert i.

Jeg kommer nok fortsatt til å være abonnent. Det er trossalt gratis og det kan hende at noe av informasjonen er nyttig for bloggen.


lørdag 27. juni 2020

Washington DC på vei til å bli amerikansk delstat


Representantenes hus har stemt for et lovforslag om å gjøre Washington DC til en delstat.

Forslaget ble vedtatt med 232 mot 180 stemmer. Alle republikanerne, en demokrat og en uavhengig representant stemte imot.

Det er ventet at Senatet, der republikanerne har flertall vil stemme det ned. Trump har varsel at han vill legge ned veto.

Det er valg 3 november. Meningsmålingene tyder på at demokraten vil vinne presidentvalget og få flertall i Senatet. Skjer det er det ikke utenkelig at loven blir vedtatt.

Det bor 705.000 i Washington DC. De har en stor farget befolkning og de stemmer hovedsakelig demokratene. Republikanerne vil rett og slett ikke at Demokratene skal få større innflytelse i kongressen.

Et annet problem er grunnloven.

Hovedstaden har en spesiell status. Den skal ikke ligge i noen delstat. Den skal være uavhengig, kun kontrollert av føderale myndigheter. Grunnloven setter en grense på hvor stort dette område skal være, men ingen nedre grense. Planen er å redusere dette hovedstadområdet til å kun omfatte de føderale bygningene. Resten skal gjøres om til en ny delstat.

Dersom 

Washington DC ble opprettet ved at Virginia og Maryland avsto land. I 1846 ble området sør for Potomac tilbakeført til Virginia. Republikanere har kommet med forslag om at området nord for Potomac tilbakeføres til Maryland.

I følge grunnloven kan det ikke føderale myndigheter ta land fra delstater for å opprette en ny delstat uten at de angjeldende delstater er ening.

Land ble avstått fra Virginia og Maryland for å opprette et uavhengig hovedstadsområde, ikke for å opprette en ny konkurrerende delstat.

Det har derfor blitt hevdet at det er grunnlovsstridig å gjøre om dette område til en delstat.

På det tidspunkt demokratene har presidenten og flertall i begge hus i kongressen vil loven sannsynligvis gå igjennom. Det kan skje allerede i 2021.

Dersom det blir vedtatt vil det åpenbart bli en rettslig prøving. Det er uenighet om det er grunnlovsmessig adgang til å redusere hovedstadsområdet til en liten enklave og om det er mulig å gjøre om resten til en egen delstat.

Dersom Washington DC blir delstat vil den få to senatorer og et medlem i representantenes hus. Delegatene de har i dag har ikke stemmerett.

Bystyret vedtar lover men de må sendes inn til kongressen som kan legge ned veto eller gjøre andre endringer.

Ved å bli delstat får de mye større kontroll over interne forhold. I forhold til offentlige overføringer hender det at territorier som ikke er delstater kommer dårligere ut.

torsdag 7. mai 2020

Puerto Rico et skritt nærmere å bli delstat

I januar i år har presidenten i senatet på Puerto Rico fremmet lovforslag om ny folkeavstemming i november. Der vil folk ganske enkelt stemme ja eller nei. Det er planen at justisdepartementet må godkjenne ordlyden slik at kongressen vil anerkjenne resultatet av en ny avstemming.

Den forrige folkeavstemmingen i 2017 ga et overveldende ja flertall. (97%). Men avstemmingen ble boikottet og valgdeltakelsen var på bare 23 %.

Det som har sperret er en frykt blant republikanerne om at Puerto Rico vil stemme på Demokratene slik at de får to nye senatorer.

Dette blir nå forsøkt tilbakevist. Et argument er at Trump fikk nesten 30 % av stemmene blant latinamerikanere i 2016. Det var mer enn forventet og mer en Mitt Romney fikk i 2012. Meningsmålinger viser at han fremdeles har en oppslutning på 25-30 %.

Jenniffer Gonzalez-Colon er republikaner og er Puerto Ricos representant i kongressen. Hun har ikke stemmerett, bortsett fra i komiteene fordi Puerto Rico ikke er en delstat.

Meningsmålinger i Florida viser at Puertoricanere er mer verdikonservative. Et poeng er at de fleste er katolikker. Der blir også hevdet at Puertoricanere på fastlandet er kjent for å stemme på Republikanerne.

Lovforslaget i kongressen om å gjøre Puerto Rico til delstat har støtte også blant republikanere. Det republikanske partiet har over lengre tid har programfestet at Puerto Rico skal bli delstat.

Jeg regner med at en eventuell ny folkeavstemming vil gi et klart ja flertall. Hvis det skjer endringer i det republikanske partiet er det ikke helt utenkelig at det går igjennom.

Det er uansett en lang vei frem og mange hindringer som må overvinnes.

Les mer om Puerto Rico

mandag 4. november 2019

Amerikansk Samoa

Dette er et amerikansk territorium i det sørlige Stillehavet. Øya ligger halvveis mellom Hawaii og New Zealand. den har et areal på 199 km og et folketall på 55.500. Øygruppen består av fem vulkanske øyer og to mindre korallatoller

Utøvende myndighet ligger hos en guvernør som velges av folket for fire år. Parlamentet består av representantenes hus og et senat. Representantenes hus har 21 medlemmer som velges av folket for to år. Senatet har 18 senatorer som velges av lokale stammehøvdinger for seks år.

Øya har status som amerikansk biland administrert av innenriksdepartementet. Både engelsk og samoansk er offisielle språk.

Amerikansk Samoa har egne regler for innvandring og statsborgerskap. I forhold til innvandring er Samoa ikke sidestilt med resten av Amerika. Amerikanske borgere kan likevel fritt bosette seg.

Det er strenge regler for å eie land. Du må være minst 50 % etnisk samoansk for å lovlig eie land.

Øya har ofte tropiske sykloner og mye nedbør, omtrent 5000 mm i året. Det er også en aktiv vulkan. Temperaturen ligger  normalt på 27-28 grader.

Turisme og tunfiskindustri er viktigste næringsveien. Arbeidsledigheten er høy og  de er avhengig av amerikanske subsidier. De betaler ikke eiendomsskatt eller skatt til føderale myndigheter. All skatt går til lokale myndigheter.